Det er noe eget med premierer. Da er nok kjendiskvoten i salen litt fullere enn til vanlig, og det er nesten en liten forestilling i seg selv, bare å sitte å se salen fylles opp. Hvis du trodde premiere var «stive» greier, tok du feil. Like foran meg satt Olav Thon med sin røde topplue i ull, og hans ledsager med sin identiske gule. På min venstre side satt Bettan med familie,  og jeg skal ikke nevne alle, men kjente folk fra det Kongelige slott så jeg også i salen.

Og så var det forestillingen. Jeg vet ikke helt.  Men det er noe med at, når jeg skal i Operaen, da gleder jeg meg veldig. Da er det fest. Og vakre ting venter meg. Når så sceneteppet går opp, og jeg plutselig befinner meg i en kjølig sykestue, med et hvitt lik på glassbordet. Da blir jeg litt «overrasket». For jeg vil på fest. Ikke i begravelse. Jeg har mine egne forventninger, og nå begynner jeg også febrilsk å engste meg for alle som kanskje har vært i en trist situasjon nylig. Joda, jeg går kanskje litt langt nå..

Orfeus og Evrydike 2013

Dette er moderne saker, må vite. Liket (Evrydike) kastes fra person til person. Jeg var nok ikke i humør til akkurat denne versjonen i dag. Tenker at hadde jeg ikke satt midt på raden, hadde jeg kanskje gått hjem nå. Orfeus og Evrydike er egentlig en vakker historie der kjærligheten er så sterk at Orfeus følger etter Evrydike inn i dødsriket. «Orfeus gir jernet for kjærligheten», iflg regissør og koreograf Jo Strømgren. Her i en Boeing 737. Joda. Det ER morsomt innimellom.

Men så,  kommer Ingrids ballettdansere på scenen, og et vakkert kunstverk utspiller seg der oppe. Musikken. Scenebildet. Fargene. Helt rått. DETTE elsker jeg.

orfeus kopi

.

Vakre bilder på scenen.  Og jeg må innrømme det, bildene på scenen er viktigere enn musikken, iallefall i dag. For meg. Fantastisk flott!! MEN sant skal og sies, kontratenor Lawrence Zazzo, (Orfeus), denne fantastiske «kastratsangeren» var vidunderlig. Og han sang nesten hele tiden. En bragd!  Det skal også sies at musikken i dag var blottet for «publikumsvennlige teknikker fra italiensk skjønnsagtradisjon». (Den setningen har jeg stjålet fra programmet). Det merket jeg.

Orfeus og Evrydike 2013

 .

Alt i alt. Happy ending. Orfeus er i himmelen og den døde Evrydike våkner til live igjen. Vakre bilder på scenen når danserne kommer. Opera + Ballett = HELT FANTASTISK!  Hadde ikke danserne vært der i dag, hadde jeg gått hjem og tenkt; godt det bare er torsdag.

Takk Ingrid. Me LIKE!!

Orfeus og Evrydike 2013

Alle bilder er lånt fra operaens fotograf; Erik Berg.

 

Hva mener du? Kan det bli for moderne i operaens verden, eller trenger vi sprelske regissører som røsker litt i gamle tradisjoner? Så gøy om noen vil kommentere! La oss lage en sprelsk debatt !