Joda, forsåvidt det også, men kanskje aller mest at DU er nær det som foregår på scenen. Altså en en varm og intim versjon hvor vi har sangerne like foran oss. Ofte er dette en versjon som er kortere, fordi man har laget en forestilling med de fineste låtene, ariene, og så er det enkel handling, med scenografi og enkle kulisser.

3703234016_5005937a

Denne gangen var det Giacomo Puccini’s «La Boheme» de hadde satt opp i næroperaversjon i Stavern. Stedet var Wassiliof Hotel, og den lille salen var fyllt til trengsel. Opera er virkelig i skuddet for tiden. Handlingen der er basert på Henri Murgerss roman «Scènes de la vie de Bohème». Her skildres det livfulle, bohemske kunstner- og studentlivet i 1830-årenes Paris. Det var et hardt, fattig og vanskelig liv de tilreisende hybelstudentene levde der, men de hadde ungdommens mot og livslyst, og som fattig musikkstuderende i Milano, gjenkjente Puccini sin egen tilværelse i Murgers poesi.

På scenen i dag møtte vi poeten Rodolfo (tenor Gabriel Birjovanu), skredderen Mimi (sopran Jelena Marcovic) og sangeren Musetta (sopran Caroline Wettergren). Tenoren Gabriel Birjovanu sang flott, men den beste her var utvilsomt bergenske Caroline Wettergren! Hun imponerte stort, og salen var i fyr og flamme! Hoiet og klappet ekstra for denne fantastiske stemmen. God stemning, og flott forestilling!!