Carmen ballett

Carmen – en ballett i tre akter

Koreograf: Liam Scarlett
Musikk: George Bizet

Denne sesongen har vi kunnet se to versjoner av Bizets Carmen. Operaen Carmen, signert Bieto, var en ny oppsetning som fascinerte (og sjokkerte) med sitt friske, og moderne uttrykk. Alltid spennende å se nye versjoner, men selv kunne jeg likevel kjenne på savnet etter den ”gode, gamle” Carmen, som jeg har ventet på i 5 år nå.

Carmen er blant verdens aller mest spilte operaer, og selv har jeg har aldri sett Carmen som ballett før. Så der satt jeg som på første skoledag, spent foran scenekanten og ventet på at teppet skulle gå opp. Og for en vakker åpning! Bare Carmen (Eugenie Skilnand), med sin frekke attitude, røykende på en sigarett. Da visste jeg resten ville bli bra.

Handlingen er lagt til 30-tallets Spania, og Scarlett er heldigvis tro mot fortellingen. Noen ganger er klisjéer på sin plass, og kostymer og scener understreker dette i denne versjonen. Carmens motstridende følelser står i sentrum – et tema som alltid vil være i fokus på scener rundt om i verden. Men hva gjør vel det? Vi kjenner oss igjen, og er det egentlig ikke det som holder liv i disse gamle historiene?

Regissøren er en ung, ballettdansende engelskmann, Liam Scarlett på 28 år, som har laget en helt ny koreografi med verdenspremiere her i Oslo. Scarlett er kjent som en dyktig historieforteller. Og før forestillingen startet, tenkte jeg at ettersom dette er en ballett, må det være en stor fordel å ha sett stykket tidligere. Jeg overhørte akkurat det samme fra damen i stolen bak meg. -Nå er det fint vi kjenner historien fra før.

GLEM DET.

For mitt vedkommende ble historien her kanskje enda mer tydelig fortalt, selv uten sang (og tekst). Hver eneste lille bevegelse på scenegulvet formidlet. Jeg vet ikke hvem som spilte på lag med hvem, men i dag fremstod Bizets musikk bare enda vakrere, helt alene.

Micaëla (Emma Lloyd) hadde klare likhetstrekk med selveste askepott – men uten å hanke inn ”prinsen” denne gang. Men hun danset som en gud, og Michael Jacksons moonwalk bleknet sammenlignet med hennes sommerfuglaktige arrière i første akt.

Koreografen Liam Scarlett VAR Don José, og sammen med den frekke, rampete Carmen (Eugenie Skilnand) spilte de skjorten av mange andre Carmen’er og Don José’er som jeg har sett. Tyrefekteren fascinerte også med sin dans og styrke, og her var det ikke lett å få med seg hvem som forførte hvem.

Slutten var like hjerteskjærende som alltid. Don Josés kamp mot følelsene for kjærligheten han alt hadde mistet. Det var bare en måte å beholde den på. Og det var i døden. Skremmende sterkt, og et av forestillingens høydepunkter.

Balletten Carmen var en elegant og estetisk opplevelse, med romantiske scenebilder som jeg følte meg hjemme i. En absolutt fullverdig Carmen-opplevelse, og kanskje vel så det.

Så, hva er best, opera eller ballett. Jeg får lyst til å sammenligne akkurat disse to versjonene med vin. Carmen (og den klassiske opera-versjonen spesielt), er som en tung, deilig årgangsvin som sitter lenge i smaksløkene. Mens denne ballett-versjonen er mer som en frekk, sprudlende champagne, der stemningen er smittende og en får lyst til å være med på festen. Selv om handlingen var lagt til Spania på 30-tallet, så var det noe som fikk meg til å kjenne meg igjen…

Her var den. Carmen. Som jeg liker den.

Vigdis Fondevik