Tosca_libretto_cover

Librettoen, et viktig verktøy

Det er altfor mange som aldri har vært i en opera, og jeg håper jo at denne bloggen kan inspirere litt 🙂

Men alle vet at i operaen, der synges det, og det synges med de vakreste røster på jord! Er det de klassiske tonene som skremmer? Da har du ikke tillatt deg å lytte, finne roen og bare nyte. Jeg lover igjen; Balsam for sjelen.  Vel, synge, det gjør de også i en musical, men der er det også lov til å snakke innimellom. Det gjør de derimot  i utgangspunktet ikke i operaen, selv om jeg har opplevd det også noen ganger, men da bare små «innstikk», litt sånn morsom greie som de tilsynelatende tar på sparket.

LIBRETTO heter teksten / verktøyet, de bruker i musikalske verk, både i opera, operette, musicals og også i balletter. Ordet LIBRETTO er italiensk og betyr hefte, (LIBRO = bok).  LIBRETTOEN er en interessant greie, og inneholder alle ord som skal synges og hvordan, og alle sceneanvisninger, altså hvor man skal være på scenen i de forskjellige «øyeblikkene», og er altså et viktig verktøy på veien mot den store opera-opplevelsene som vi er så heldige å få ta del i.

Altså ikke bare, bare å skrive en libretto! Her er mye som skal passe sammen, både teksten og musikken, som oftest blir musikken laget til teksten. Er det trist tekst, kanskje langsom og litt tung musikk. Er vi glade og fornøyde, ja så er musikken likeså.

Her kan du se hele Giacomo Puccinis flotte opera «TOSCA», (i operaen er alle forestillinger tekstet på norsk) og historien er som følger:

Puccinis klassiske opera holder stand som en av verdens mest populære. Kanskje fordi Tosca byr på det aller meste: kjærlighet, sjalusi, begjær, hat og intriger. Bakteppet for historien er Napoleonhærens innmarsj i Nord-Italia. Handlingen strekker seg over ett døgn, 17. juni 1800. Sentralt i beretningen står maleren Cavaradossi. Etter at han har skjult den politiske flyktningen Angelotti i kirken, der Cavaradossi arbeider på et portrett av Maria Magdalena, blir han trukket inn i et finurlig og brutalt politisk spill dominert av Romas mektige politisjef, baron Scarpia».